Husmannsplass
flickr:3932869573.

En husmannsplass er en liten gård med et hus, og husmannen leide matrikulert jord. Det vil si jord som var skyld satt av jordeieren. Husmannsplassene hadde også dyr selv til å drive et lite jordbruk.

Det finnes to ulike husmenn. En husmann med jord, og en husmann uten jord. Karens far(navn) var en husmann med jord, noe som var vanlig på Østlandet. Å kjøpe husmannsplassen sin kostet dyrt, og det var ikke alle som hadde mulighet til det. Jordstykkene som tilhørte husmannsplassene varierte noe i størrelse. Noen husmannsplasser hadde kun en liten jordflekk, mens noen kunne ha beiterett på jordeiers eiendom og åkrer med mer.(?)

Noen husmenn hadde en husmannskontrakt med jordeieren. En slik kontrakt inneholdt leie og eventuelle rettigheter. Leie kunne ofte bestå av å hjelpe jordeieren med å for eksempel skaffe vinterbrensel, ulike gårdsoppgaver eller betale en sum for leie av jordstykke. Det var hardt arbeid å drive sin egen gård, i tillegg hjelpe jordeieren med sitt.
En husmann uten husmannskontrakt var uten rettigheter ved tvisteforhold. Det vil si at det var ingen sikkerhet for at generasjonen etter husmannen kunne overta husmannsplassen. De kunne da risikere å bli henvist til et nytt område som måtte ryddes i utmarka.

I Norge rundt 1800-tallet var husmannsplassene tallrike, men først i begynnelsen av 1900-tallet kunne husmennene få kjøpe deres husmannsplasser.