Ingers Forfatterforsøk

Inger har vært flink til å skrive og hatt en livlig fantasi. Hun lærte seg å skrive i svært ung alder, og kunne skrive helt uten skrivefeil da hun var 10. Hun har så lenge hun kan huske likt å tulle med ord, og alltid hatt en drøm om å bli forfatter. En kveld da foreldrene trodde hun sov, hadde hun ligget våken og hørt dem samtale. I senere tid husket ikke Inger hva det de snakket om dreide seg om, men rett før hun sovnet hørte hun faren si noe om "bratte stig og dype fall". Inger grublet lenge i ettertid på hvem denne Stig og Fall kunne være, men hun syntes det var så bra sagt at hun ville skrive en bok med denne tittelen.

Bratte Stig og dype Fall - Inger Pedersen 8 år

Det kåm en mann som gikk langs vegen. Han hadde svart frak og spasserstokk. Være var grått og litt kalt. Mannen så ikke at det kom en ung pike på sykel bak ham. Piken skulle sykle forbi, men hun falt. Hun lå i grøfta og så opp på mannen. Han så så skummel ut me den store frakken. Han kom helt bort til henne og så ned på henne og sa huff slo du deg. Piken sa bare nei. Mannen spurte om han skule jelpe henne åpp. Så rakk han fram hånden. Piken ble enda mer red, fordi hun trodde at han skulle slå. Men han sa at han bare ville jelpe. Hun tokk hånden hans og så dro han henne opp. Hun så på at han reiste opp sykeln hennes også. Huff, lille venn, du ble visst litt våt. Piken viste ikke hva hun skulle svare. Jeg heter Stig sa mannen. Jeg heter Fall, sa piken. Hun prøvde å glatte ut sjørte fordi det var krølete. Stig lo og og sa at det passet bra siden hun hadde fallt.
(Her slutter teksten, fordi Inger ikke visste hva mer hun skulle skrive etter å ha fått fram ordspillpoenget sitt.)

Bratte Stig og dype Fall - Dikt av Inger Pedersen, 11 år

Fall løp nedover den bratte veien
Veien var preget av årstiden
Årstiden var høst
Høst har rødt, gult og oransje farger
Farger er fine synes Fall

Fall løp videre nedover
Nedover hvor hun møtte mannen
Mannen var bratt i ryggen og sa at han het Stig
Stig spurte om Fall kunne engelsk
Engelsk er språket hvor høst er Fall

Bratte Stig og dype Fall - Inger Pedersen, 1954

"Alt er så urettferdig!", ropte Fall til moren sin. Moren hennes var skikkelig dum som ikke ville la Fall gå på dansen på samfunnshuset. "Det er jo lørdag, og alle vennene mine skal dit!", fortsatte hun. "Nei, Fall, det kommer til å være slemme gutter som drikker øl og kanskje til og med brennevin der", svarte moren. "Hvorfor er de slemme, da? Jeg syns DU er slem!", sa Fall surt. "Det forstår du når du blir eldre", svarte moren. Fall var så sint at hun nesten begynte å gråte. Alltid det samme. Hver gang det var noe moren ikke ville snakke om, så sa hun at Fall var for liten. Fall var jo ikke liten i det hele tatt! Hun var faktisk 15 år, og da var man faktisk voksen. I hvert fall nesten. Fall bestemte seg for å ikke gjøre mer med den saken inntil videre.

Senere den kvelden, da Fall satt på sengen sin og gråt på grunn av den slemme moren, var det en lyd. Noen kastet stein på vinduet! Hun hoppet ut av sengen og gikk bort til vinduet. Der stod Stig! Hun vinket til ham og løp ut av rommet. I stua satt moren og broderte. "Hvor skal du", spurte moren. Jeg skal bare ut og trekke litt luft, sa Fall. "Javel", sa moren. Fall gikk ut og møtte Stig. "Nå? Fikk du lov?" spurte Stig. "Ikke enda", sa Fall. "Men jeg skal nok overtale henne, så vi kan gå på dansen sammen". "Sier hun hvorfor du ikke får gå?" spurte Stig. Fall syns det var litt pinlig å svare, men sa som sant var at moren ikke ville si hvorfor. Hun sa til og med det moren hadde sagt om slemme gutter. "Jeg er vel ikke slem. Jeg elsker deg jo av hele mitt hjerte" sa Stig. "Jeg elsker deg også", sa Fall. Så tok han hodet hennes mellom hendene sine og stirret henne dypt inn i øynene. Fall følte at han kunne se like inn i sinnet hennes, og hun i hans. Lenge stod de slik, før Stig lente seg fram og kysset henne. Kysset ga henne mot og styrke og hun følte at hun kunne klare hva som helst, bare Stig var ved hennes side. "Jeg må inn", sa Fall. "Jeg lover at jeg skal overtale mor til å få lov til å gå. Men ikke vis deg her, det kan gjøre vondt verre!".

Fall gikk inn til moren igjen. Den deilige følelsen i magen kilte framdeles, men ikke like intenst. Hun visste at det var nå eller aldri! Hun hadde enda litt Stig-kraft igjen i seg. "Mor, jeg SKAL på dansen på lørdag. Sånn er det med den saken!", sa Fall. Moren svarte: "Dette har vi snakket om før, vennen min. Du er for ung til å gå". Fall følte at verden raste sammen rundt henne. Da hun la seg om kvelden tenkte hun på den fortvilte situasjonen. Hun tenkte på Stig, og på seg selv, Fall. Hun tenkte på den overveldende følelsen av lykke hun hadde opplevd da Stig kysset henne, og på den knusende følelsen like etterpå da hun ikke fikk gå på dansen. Hennes siste tanke den kvelden var: Du snakker om bratte stig og dype fall…

Bratte Stig og dype Fall - Inger Pedersen 1956

PRIVAT!! IKKE LES!!
- Jeg elsker deg, Fall. Høyere enn himmelen. Fall heiste seg opp på albuen og så ned på Stig, som lå på ryggen. De to var ute i skogen, hvor de hadde hatt spist god mat de hadde med seg hjemmefra, og lå nå på et medbrakt teppe. Plassen de hadde funnet var helt perfekt. Like ved dem rant en elv fredelig forbi, og akkurat her var skogen litt mindre tett enn ellers, så solstråler kunne trenge inn.
- Jeg elsker deg også, sa Fall, og strøk Stig over pannen og håret, før hun bøyde seg ned og kysset ham. Fall visste med seg selv at uansett hvordan det gikk med henne senere i livet, ville hun alltid huske denne stunden. Stig hadde armene rundt Fall og strøk henne på ryggen, og Fall kjente at det kriblet på hennes mest hemmelige sted. Hun trakk seg litt unna.
- Neimen, Fall, er det noe galt? Spurte Stig. Han hadde begynt å puste tyngre.
- Neida, jeg bare… Blir litt redd.
- Ikke vær det. Du vet jeg aldri ville gjort noe du ikke ville, sa Stig beroligende og strøk henne over kinnet. Han så på henne med blikk fylt av kjærlighet og lengsel, og trakk henne til seg igjen, forsiktig denne gangen. Fall lot seg trekkes ned, og snart var de på nytt oppslukt i et lidenskapelig kyss. Stig satte seg opp og la Fall ned på ryggen og la seg over henne. Fall lot seg rive med, for hun kjente at hun likte disse følelsene. Hun likte å ha tyngden hans over seg, det var nesten som om hun hadde et slags skjold mot resten av verden. "Jeg er en tanks", tenkte hun litt lattermildt for seg selv. Så kjente hun Stigs ene hånd på vei famle med blusen, og snart innenfor på magen. Og videre oppover. Hun prøvde å gjøre motstand, for hun visste at det de gjorde var galt, men hun klarte ikke. Det var bare så altfor godt.
- Går det bra? spurte Stig. Han var så nær at hun kunne kjenne leppene mot halsen sin. Fall var egentlig veldig redd, for så langt hadde han aldri gått før, men hun klarte ikke å få sagt det. Han fortsatte, og snart kjente hun at hånden hans var på vei nedover. Hun pustet lettet ut, men han trakk ikke hånden til seg. I stedet fortsatte den lenger ned. Fall gispet og rev seg løs.
- Er du helt på styr? Ikke nå! sa hun til ham. Stig var sløret i blikket, og så nesten litt full ut, tenkte hun.
- Hvorfor ikke? Vi elsker jo hverandre! Da gjør man sånn!
- Stig, det er galt, og det vet du også! sa Fall innbitt.
- Er det galt å elske hverandre?
- Nei, men det er galt å… du vet. Fall vek unna med blikket.
- Vær så snill, Fall. Det skal ikke gjøre vondt jeg lover! Ingen vil få vite om det. Stig hadde så bedende øyne at Fall rett og slett ikke klarte å motstå dem. I senere tid ville hun kanskje også innrømmet at hun slett ikke hadde hatt lyst til å si nei.

Senere, da de lå tett omslynget på pleddet, sa Stig:
- Jaja, der har du oss, da. Bratte Stig og dype Fall…

Bratte stig og dype fall - Inger Pedersen (ukj. år)

Det var en mørk og stormfull natt. Fall lå våken i sitt digre herskapshus i England, like utenfor London. Det knirket i huset, og store, tunge grener slo inn mot huset og laget et forferdelig spetakkel. Fall ringte med den lille bjellen hun hadde på nattbordet. En tjener kom inn i rommet etter så kort tid at man skulle nesten trodd han hadde stått like utenfor døren hele tiden og ventet på signal.
- Hva ønsker fruen? spurte tjeneren og bukket høflig.
- Jeg får ikke sove. Jeg vil ha et stort glass varm melk med honning. Og jeg vil ha brevpapir og skrivesaker. Tjeneren bukket igjen og forsvant. Fall tenkte at det passet utrolig dårlig med storm akkurat nå som mannen hennes, en norsk herre ved navn Stig, var ute og tjenestegjorde for kongen. Hun og Stig hadde møttes i et selskap, hvor han var invitert på grunn av hans endeløse beundring av en engelsk jarl ved navn Philip Ralph. Hun håpet at stormen ikke var like ille der han befant seg. Tjeneren kom tilbake med det hun hadde ønsket.
- Takk, det var alt, sa Fall til ham. Han bukket og forsvant. Fall tok en god slurk av den varme melken og satte seg godt til rette bak skrivebordet. Hun dyppet fjærpennen i blekket og begynte å skrive.

25.04.1590
Kjære tante Ester

Jeg tenker ofte på dere, der dere sitter i de små hyttene dere kaller hus oppe i Norge. Spesielt tenker jeg på dere når vi har et slikt forrykende vær som vi har akkurat nå. Likevel, selv med min beste velvilje, klarer jeg ikke å forstå hvorfor dere ikke vil flytte til oss. Vi har da plass nok, og jeg er sikker på at Stig vil elsket å sørge for sin gamle tante. Nuvel. Jeg skriver til deg nå, Ester, for å fortelle om noe underlig som har hendt. Du skjønner, arvesmykket mitt etter min oldemor er forsvunnet. Jeg er sikker på at jeg la det på plassen sin i smykkeskrinet. Noen må ha tatt det! Det merkelige ved det hele, er at ingen av tjenerne har tilgang til mitt soverom når jeg ikke er inne selv, hvor smykkets plass er. Derfor tenkte jeg at kanskje du kunne hjelpe meg. Du har jo en viss erfaring med….

Her er det et sideskift, men de resterende sidene er borte, uvisst av hvilken grunn. Ingen vet hvor hvor lang denne romanen ble. Det finnes etter sigende mer av Ingers skriverier, i flere ulike sjangere, men disse vet man ikke hvor befinner seg.