Ruths dagbok

23.aug 1972

Kjære dagbok

Unnskyld språket, men herregud den gutten vet å dukke opp når man minst ønsker det! Jeg var oppskaket over det du vet med Oddvar, som forresten ikke kom hjem i går. Tilfeldigvis stakk Svein innom i går kveld. Det var godt å kunne betro seg til en venn må jeg si deg. Vi sovnet begge to i 11-tiden på hver vår sofa. Trodde ikke det var mulig at andre kunne være like utslitt som meg den dagen.
Steinar var på spillejobb og kom ikke hjem før på morgenen. Jeg tenkte at han måtte være sulten stakkars, så jeg fant ut at jeg i det minste kunne lage en fantastisk frokost til han. Da kunne like gjerne Svein spise sammen med oss. Herregud han er jo blitt så tynn som en fyrstikk, og håret begynner å bli like tynt selv om det er langt. Jeg tenkte han kunne fetes opp litt med noen kjøttkaker og kaffe. Og Oddvar trenger også litt kjøtt på kroppen, hvis han bare kunne hute seg hjem! Han vet at jeg skulle vaske på loftet idag, men jeg kan jo ikke vaske når han har alle de forbaskede, skitne magasinene slengende omkring.
Uansett klarte jeg det mesterstykket å snuble med kaffen, slik at stakkars Svein fikk alt over seg. Jeg sendte han på badet for å vaske seg, og fant fram en av mine morgenkåper så han kunne ha på seg. Han så helt tåpelig ut så klart, men han er heldigvis ikke som Oddvar som heller ville gått naken. Det var da Steinar kom hjem, og fikk se Svein gå ut av soverommet mitt i morgenkåpe, men meg etter. Han var helt taus. Tenk hva han må ha tenkt. Jeg skjemmes ved tanken. Han sa nesten ikke et ord under frokosten, derfor prøvde jeg å få han til å tale om jobben.
Jeg skjønner ikke hvorfor han har det så vanskelig med å få seg fast jobb! Svein tilbød han faktisk å jobbe som postsjåfør i perioder de trengte folk. Det var snilt av han, syns jeg. Og gutten sa heldigvis ja, selv om Svein mener han var ironisk da han takket ja. Det tror jeg ikke. Gutten er kanskje lat, men lyver gjør han ikke.

Da var det bare for meg å huske på å bestille mer kjøtt hos Egil Sørensen i morgen. Begynner å bli tomt for kjøttkaker.

God natt.

26. august 1972

Kjære dagbok.

Denne dagen har virkelig vært flott! Idag etter middagen fikk jeg endelig Oddvar i tale om hvordan jeg og han egentlig har det sammen. Jeg fortalte ham om hvordan jeg har det når han er så mye borte og hva jeg vil at han kan hjelpe meg med i huset. Konsentrerte meg også vedlig for å kunne høre på hva Oddvar mente om saken og hvordan han har det. Du vet, mannfolk har kanskje vanskelig for å snakke om slike ting, men det er nødvendig og det skjønte Oddvar idag.

Oddvar er jo mye borte i forbindelse med jobb, han har masse å gjøre på fabrikken, og selvfølgelig nå når formann der borte har gitt ham signaler om en mulig forfremmelse. Hadde vært veldig fint om vi kunne fått inn noen flere kroner i måneden, i sær når Steinar kommer å spør om penger innimellom. I tillegg har han vært mye på besøk hos sine kamerater fra krigen og konversert med dem om den gangen. Kanskje det er slik for mannfolka, at de kun kan snakke med hverandre, de har jo delt så mye sammen under krigen,mulig det er godt for Oddvar å være litt sammen med de som han har opplevd så mye sammen med.

Til tross for dette fortalte jeg Oddvar at Svein hadde vært innom for noen kvelder siden, og om den pinlige hendelsen med Steinar. Steinar hadde alt fortalt sin far om dette og da forstår jeg hvorfor Oddvar har vært så taus de siste dagene. Men jeg forklarte Oddvar at Svein er her som en venn og samtalepartner, men jeg har forståelse for at Oddvar stiller spørsmålstegn ved dette når jeg er så mye sammen med damene i klubben hvor jeg også får utløp for min frustrasjon.

Samtalen endte godt, Oddvar er i skrivende stund på loftet og rydder opp etter seg, og vi er blitt enige om å snakke mer sammen og samarbeide mer om hus og hjem. Jeg krever ikke at han skal stille seg på kjøkkenet, men jeg vil ikke bli tatt for gitt.

Leste forresten i går kveld et skriveri i Norsk Ukeblad om at kvinner og menn bør fordele oppgavene i hjemmet mellom seg, og dette er jeg veldig enig i! HVorfor skal jeg være den som alltid styrer med mat og husstell, nei, skal vel snike det inn på Oddvar slik at det blir litt mer likestilt her i hjemmet!

God natt kjære dagbok…