Unge Stjerner I Maurskog

Maurstadsposten, onsdag 5. januar 1972

Den siste tiden har det vært mye debatt i denne avis om tilbud for unge mennesker i bygda som enda ikke har funnet turgåing, kartlegging av den stadig ekspanderende barkebillen eller tvilsomme bryggeriforsøk i kjelleren som en tilfredsstillende fritidsaktivitet. Vår journalist spør utfordrer: Hvorfor ikke starte band?

Til tross for noen tekniske problemer, en sprengt forsterker, lav takhøyde og høy sigarføring opptrådte det lokale bandet Mammas KjøttkakerVera Villig lørdag. Bandet leverte selvskrevne låter med intense tekster, og det var ikke fritt for at undertegnede måtte opp i øyekroken med servietten da vokalisten, Knut, dro i gang Maurskogshymnen, bandets egne variant av Maurskogssangen. Bandets ledende gitarist, Steinar Pedersen, spilte soloer så intense at en formelig kunne høre flaskene i barskapet klirre mot hverandre i ren fryd.

Etter konserten var det en gjeng med fornøyde musikere som endelig kunne sprette seg en øl.
- Det var morsomt! Det var stilig, utbryter Knut. - Vi er svært fornøyde selv med kveldens opptreden. Publikum var helt fantastiske, og bandet ga alt! Vi har øvd i over tre uker nå, så om publikum ikke hadde vært fornøyd hadde jeg blitt svært skuffet. Kjell, bandets trommeslager, er enig.
- Alle som kjeder seg burde starte band! Ikkeno' mer barkebilletelling for min del. Man trenger ikke å kunne spille engang, bare lage masse lyd… AU! Steinar, du tråkket på meg! Bandet forteller også at det har inngått sin første kontrakt. - Vi skal spille en lørdag i måneden, her på Vera Villig. Vi håper også på å inngå platekontrakt i løpet av de nærmeste ukene, nå som vi blir oppdaget, forteller Roger.

Vår journalist fanget også opp stemningen blant publikum. - Bandet spiller sammen på en måte som kan få en til å tro at de alle var brødre, kunne en begeistret mannlig publikummer fortelle.
- Er noen av dem single, spurte en ung dame bartenderen. En eldre mann bakerst i lokale kunne fortelle dette: - Jeg så dem ikke på grunn av all sigarettrøyken i lokalet, men de hørtes. De hørtes GODT.

NB! Maurskogsposten beklager at dette ikke kom i mandagensutgaven, da vår journalist hadde en så inspirerende konsertopplevelse at å stå opp før tirsdag var uaktuelt.